mandag 7. august 2017

Durmålsfjellet 869 moh

Da var vi tilbake i Narvik, og vi har tatt opp turgåingen her i området. Jeg synes det er svært stor forskjell å gå i fjellene her i Ofoten og fjellene i Lofoten. Begge deler er meget vakkert på sitt vis, og vi er heldige som har nærhet til alt dette.
Turen vår i går gikk opp til Durmålsfjellet inne i Beisfjord. Vi fulgte turbeskrivelsen til Ti på Topp, og kjørte opp via Tømmerveien. Betalte oss inn på en privat vei opp mot kraftlinja. Vi parkerte et godt stykke nede på en traktorvei, og fulgte den til enden - der startet stien opp til Durmålsfjellet.

 Vel over tregrensen fikk vi flott utsikt utover Beisfjorden.
 Disse karakteristiske fjellene ser vi også hjemme fra vårt stuevindu.
 Turterrenget var fint å gå i - mest berg og lyng. Det var et lite parti med litt klyving på stein hvor vi måtte være litt forsiktige pga at det var delvis vått og glatt der.
  

Å skrive seg inn i turboka er obligatorisk, og denne gangen var det yngstemann sin tur å gjøre det :)

torsdag 27. juli 2017

På krøkebærjakt i Heia

Torsdag 27.juli 2017:
I dag hang havtåka fortsatt tett her på yttersiden av Lofoten. Ut på ettermiddagen bestemte vi oss for å gå en tur i fjellet for å se om vi også i dag kom oss opp over tåka.
Det gjorde vi, og mens vi gikk sprakk tåkedekket mer og mer opp og sola brøyt igjennom.
Sekken som var fullpakket med både fleece, hals og vindjakker, blei rett og slett ei unødvendig bør å bære, men klok av tidligere feilberegning i forhold til skiftende temperaturer på fjellturer, så mener jeg at vi heller bærer litt ekstra enn å fryse på fjellet.

Turen i dag var varm og litt tyngre enn forleden dag, men bevares så herlig det er når man har kommet godt opp i fjellet og kan sette seg ned, drikke vann, spise litt kjeks og annen niste, men vi nyter det storslåtte landskapet.

Vakre Lofoten, vakre nord - jeg får aldri nok av å se på fjellene, havet, lyngen og fjellvannene. Gledelig nok så ser jeg at barna også synes det er flott når vi kommer oss opp i fjellet på tur.
Når vi går på tur med barna legger vi alltid turen opp etter dem, så turen ned igjen ble en lang tur med mange, lange pauser i sola, dette fordi guttene hadde lyst til å plukke krøkebær.
I det været som det blei utover dagen så var det bare godt å slenge seg ned i lyngen, eller på en stein, nyte sola og vente på bærplukkerne.









 




Over skyene er himmelen alltid blå

Tirsdag 25.juli 2017:
Etter godværsdager med sol og varme, kommer ofte havtåka her på yttersiden av Lofoten. Da kan det være så tett tåke her at man knapt ser husene lenger bort i gata, og langt mindre havet og fjellet.
Drar man derimot til innersiden, så kan man oppleve skyfri himmel og helt andre temperaturer.
I går var en slik dag der vi våknet opp til kald og rå luft, og havtåka hadde pakket inn det som var her i bygda.

Utpå kveldingen bestemte vi oss for å ta turen opp i fjellet bare for få bevegd oss litt. Vi hadde et ørlite håp om at vi muligens skulle komme oss over tåka, men det er jo ikke lett å vite når man knapt nok ser starten på fjellfoten.
Stiene er tydelige og gode å følge, og vi er godt kjent i dette fjellet, ellers hadde vi neppe gitt oss avgårde, så tett som tåka var. Det er også viktig å ha i bakhodet at her i Lofoten så skifter værforholdene raskt og tåka kan fort bli enda tettere, like gjerne som den plutselig kan sprekke opp å bli borte. Med på turen hadde jeg alt fra kortermet, vindjakke, ekstra ull og hals, og for å si det slik: det ble bruk for alt. Temperaturen og vindstyrken varierte svært på denne lille kveldsturen.

Det blei en bortimot magisk tur i tåkedisen oppover og ikke minst igjennom "Trollskogen" som er en naturlig allé på fjellaksla. Et stykke oppe på aksla ble vi mer eller mindre ledsaget av en liten saueflokk. et vakkert skue i tåka.
På vel 350 m.o.h var vi plutselig igjennom og over tåka. Sola varmet og det var rett og slett helt herlig. Vi valgte å gå opp til ca 440 m.o.h før vi fant oss et fint sted å nyte sola i lyngen i fjellskråninga.

Det må bare sies at det er en helt spesiell opplevelse å gå tur i fjellet over så tett tåke som vi hadde i går. Himmelsk og eventyrlig - det vil jeg si er beskrivende ord.

Den følelsen - av å stå midt i himmelen...

På fjellaksla går vi igjennom "Trollskogen". Her har bjørka laget en eventyrlig allé.
Midt inni tåka fant vi noen lokale veivisere :)

Over tåka var det så fin temperatur og varm sol, så vi lå lenge i lyngen og nøyt sola

Tåka lå pakket utover storhavet, så langt vi kunne se

I de luftige partiene klarte tåka å dempe noe av det ellers så råe og bratte
Kontrastene var virkelig flotte, og det var fascinerende å se hvor hurtig tåka beveget seg nedover fjellaksla 



Å klatre i noe laus stein er ikke helt min greie, men det gikk nå greit.
Legg merke til det merkelige lille regnbue-fenomenet i tåka






lørdag 22. juli 2017

Hoven på Gimsøy

Fredag 21.juli 2017:
Årets tur til Hoven ble unnagjort.
Dette er favoritt turen for guttan, og jeg skjønner dem godt.
Her får du mye for egentlig få høydemeter - 368 m.o.h

Denne turen kan vi anbefale på det sterkeste for andre barnefamilier. Når det er tørt i marka er turen helt uproblematisk. Ved våt mark, så kan det bli ganske sleipt og glatt i enkelte partier, men det er bare å ta det mer ro. Det er også flere steder mulighet for å velge å gå små alternative stier like ved hovedstiene.

Jeg og guttan mine (inkludert min mann) er skjønte enige om at dette er en av de bedre stiene å gå.

Denne turen er et "must" i mine øyne, men vær forsiktig oppe på toppen og ikke la barna springe fritt - det er STUPBRATT ned på toppen, og ikke noe egnet sted for å tumle rundt på kanten og leke...















En uke har gått

En uke har gått siden min kjære Beste (farmor) brått forlot oss.

Det begynner å gå opp for meg at jeg aldri mer skal få prate med deg, le sammen med deg, diskutere med deg og noen ganger være svært uenig med deg...

Du samlet på mennesker, kjære Beste mi - du så oss rundt deg som den vi var, og du respekterte den enkelte av oss for akkuart den vi var. Du var en mester i å inkludere....og nettopp derfor tror jeg at så mange trivdes i ditt selskap.

Du var alltid så ærlig og tydelig i alt du gjorde og sa. En fantastisk egenskap, som noen ganger kunne være til frustrasjon for meg, men jeg visste ALLTID hvor jeg hadde deg, noe som gir trygghet.

Flere ganger husker jeg at du sa til meg at når du vandret fikk vi ikke henge med hodet, men det er vanskelig å la være. Jeg savner deg så.

Jeg husker for noen år siden når jeg satt hjemme hos deg og Vamp sin melodi "Liten fuggel" ble spilt  på radioen, så sa du at jeg måtte se til at "Liten fuggel" med Vamp ble spilt i din bisettelse. Du nevnte det ved flere anledninger senere også.
Og kjære Beste mi,  det har vi fått ordnet. Den vil bli sunget for deg.


LITEN FUGGEL

Det fins ein fryd i skjøre siv,
i kver antydning av et liv.
Det står ein lyd fra fuglatrekk som seier alt skal falla vekk.

Det fins ein klang i malm og løv, som seier alt skal bli te støv.
Som nattens rov - ska alt bli glømt,
av denna lov e alle dømt.

Men hvis eg ser ein liten fuggel, så fyke lavt på gylne vinger,
då plukke eg an ner med mine hender.

Så kanskje synge du ein sang om himmelrik og fjerne land,
om smale smau og vilden vei,
om trygge havn og farbar lei.

Ja, hvis eg ser ein liten fuggel, då fyke lavt på gylne vinger,
då plukke eg an ner med mine hender.

Så føre vinden deg avsted når minnet ditt e lyst i fred.
Det fins ei trøst, det fins ei havn
for kver ein savna, kver et navn

Ja, hvis eg ser ein liten fuggel, så fyker lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner med mine hender.

Så kanskje synge du ein sang
om himmerik og fjerne land.
Om smale smau og vilden vei, om trygge havn og farbar lei
(tekst Vamp)



torsdag 20. juli 2017

Fisketur med barna

Mandag 17.juli 2017:
Fisketur oppi heia.
I vekslende vær - sol, litt tåke og etterhvert regn.

Bortimot null fiskelykke, men en fin tur uansett. Ungene koser seg bare de får stå å kaste.