I freskt nordnorsk sommervær opp til Taraldsvikfjellet

31.mai:
Jeg hadde nesten lyst å skrive av jeg og Marit opplevde de fire årstider på tur opp til Taraldsvikfjellet denne dagen, men det ville ha vært ei løgn - vi opplevde IKKE sommer.

På vår ene side var det tjukke snøskyer, på vår andre side var det sol. Sola skinte, det blåste - vel mye skarpere enn friskt, vil jeg påstå, og vi ble overrasket med et par gode snøbyger.
Men som jeg sa til Marit: Vi kjemper på som han Nansen!
Vi har det ganske moro sammen på tur Marit og jeg. Selvironien henger løst, og det er ikke mye høytidelig prat på oss på disse turene :)

Vår "nansentilværelse" tok ikke slutt oppe på toppen. Sola skinte jo, om så med relativt svak eller ingen varme, men vi nøt vår kaffe og delte en kvikklunsj. En kvikklunsj som vi forøvrig fortærte med ullvotter på (ikke å anbefale, da du garantert kommer til å spise mer enn kvikklunsjen - ull limer seg lett på sjokolade...).

Nok en fin tur, kveld og opplevelse å sette i minneboka. Jeg er så takknemlig for alle mine gode turkamerater!

Storhaugen, Stortoppen eller Lilletoppen

27.mai:
Den er en fin tursti like her ved hvor vi bor. Den går opp via en gate som heter Moslingsvei, opp i skogen mellom to hus nesten i toppen en lang bakke i Moslingsvei, opp i skogen via St.Hanhaugen, forbi ei lita hytte og så rett opp.
Dette er et veldig bra utgangspunkt for en rask og effektiv trimtur. Her blir rumpe, lår, legger, kondis  og ja tildels armer trent. Armer fordi at om det er glatt er det greit å bruke trærne til hjelp når du skal opp og ned :)

Jeg og Aron tok turen sammen med min kusine sin datter, og hun viste oss et nytt turpunkt som jeg ikke hadde vært klar over tidligere: "Elgtoppen", den er på ca 200 m.o.h og her får du virkelig flott utsikt ut Ofotfjorden. Men her er det viktig å si MEN fra kanten på toppen går det rett ned og fjellet er bare "flåg" nesten ned til det øvre jernbanesporet. Det er ikke et sted du lar barna leke og herje fritt, for å si det mildt.

Her gjelder regelen: "SETT DEG PÅ RUMPA og SITT I RO"

Eltoppen kommer du til når du går videre på stien til venstre for grillhytta på Lilletoppen. Følg den og klatre litt oppover i lett terreng og du kommer frem.

Fra Elgtoppen kan du velge å gå videre til Stortoppen. Den som mange har begynt å kalle for Lilletoppen. På kart står det faktisk Stortoppen om det området.
For å komme til Stortoppen velger du sti mot venstre isteden for å gå samme sti som du kom fra Grillhytta. Fortsett på stien og gå til høyre for ei lita myr og hopp over ei lita kløft i berget.

Dette blir desidert en runde jeg kommer til å gå mye i år.

12-åringen min på Elgtoppen

På tur ned fra Stortoppen har man et fint utsiktspunkt ned mot Holmen og Fagernes

Bilde inn mot Kvitsandøyra

Mor og sønn på Elgtoppen

Barna på kveldstur til Taraldsvikfjellet

23.mai:
Ved frokostbordet denne tirsdagsmorgen sa plutselig yngstemann: "I dag skal æ på Taraldsvikfjellet", så da ble det selvfølgelig tur til Taraldsvikfjellet på oss denne kvelden.
Med oss hadde vi kveldsmat og den obligatoriske kakaoen og kaffen - og storfint turfølge: min kusine Marit, hennes to barn og en kamerat av min eldste sønn.

Føret var fortsatt meget greit oppover, og som de andre gangene valgte vi løypa rett opp på og mellom bergene bak gapahukene ved Førstevannet.
Det var fin kveldsol når vi gikk oppover, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor lett ungene går i fjellet, selv med relativt mye kortere bein enn meg..

Vel oppe sier 9-åringen min: "Æ skal gå ALLE ti turan på Ti på Topp!" (han er fullt klar over at han som barn kun trenger å gå fem ulike turmål for å få kruset/gevinst. Han har forøvrig nå vært på fire ulike turmål så langt i år).

Vi satt ei god stund på "toppen" og koste oss, til plutselig ungene fikk "lopper i blodet". Da gikk det plutselig sport i å ta springfart og lengdehopp rett ut i snøen.
Å gå på tur med unger er mer liv og røre, enn når jeg og Marit går på våre langt mer "meditative" turer hvor vi nyter stillhet, ro og de små samtalene. Her var det virkelig hiv og hoj og hollåj :-D

Ungene hoppet og sprang hele veien ned, så hjemturen gikk meget raskt. Jeg fikk også hive litt på spring for å ikke slakke altfor mye etter.
Det er utrolig artig å gå med unger på tur og det er å anbefale på det sterkeste til de som evt ikke har gjort det eller gjør det så ofte.
En ting er sikkert; en normalt aktiv og frisk unge klarer å komme seg opp på fjell og topper, og klarer å gå langt. De har som regel mye mer å gå på enn vi kanskje tror. Ofte kan det være det mentale som setter hinder og skaper utfordringer.
Her gjelder det at vi som voksne kan bidra til litt kreativitet, og ei lita belønning som en kopp kakao og en turkjeks/tursjokolade funker alltid.

Nei, mange av de mest fantastiske turene jeg har hatt har vært så flotte nettopp fordi jeg har kunnet dele tiden og opplevelsene sammen med mine barn.

Her ble vindforholdene sjekket før vi satte oss ned for å spise kvelds

Knusartoppen 624 m.o.h

21.mai:
Søndagsettermiddag/-kveld kjentes beinan liksom litt rastløs. Jeg hørte med min kusisnes datter om ikke hun og broren ville gå til Knusartoppen ilag med meg.
Det ville de, og det ville også 12-åringen min.

Jeg planla nok litt dårlig, for dette ble en senere tur en først tenkt, men, men sånn blir det av og til.

For både meg og ungdommene var dette et helt nytt turmål. Vi fulgte appen til Ti på Topp, parkerte like før Rombaksbrua, og la i vei oppover. Ja, og da mener jeg oppover. Store deler av denne turen var å legge noen høyde meter radig bak seg. Flott trimtur.

Marka var rimleig fuktig og vi tråkket oss tidlig blaut på føttene, men det får man regne med på disse turene nå som snøen har ligget så lenge og så lavt. Det smelter over alt i marka og mose og lyng er stedvis som store svamper...

Lenger opp i fjellet når vi var kommet et godt stykke forbi jernbanelinja, så støtte vi etterhvert på en hel del snø. Noen av disse partiene var glatte og snøen var råtten. Det var ikke like enkelt å få fotfeste i de bratteste snøpartiene, men ved å "hugge" tåspissen inn, så gikk det greit.
På denne turen følte jeg et lite gruff av ubehag pga at det var så pass glatt i de bratteste partiene, men det gikk seg til.

Vel oppe fikk vi ei fabelaktig utsikt innover fjellryggen, inn mot Rombaksbotn og ut mot Ofotfjorden.
Hit blir det absolutt fler turer på meg - når marka har tørka opp noe mer ;-)

Med guttan på tur til Sandmofjellet

20.mai:
Lørdag 20.mai hadde jeg lovet 12-åringen en tur opp til Sandmofjellet. Vi skulle gå ilag med min kusines datter på 18. i utgangspunktet skulle ikke yngstemann bli med på denne turen, da jeg tenkte det skulle få bli litt tørrere i marka før han fikk ta denne turen.
Det var ikke helt i samsvar med hans planer, og når han sa til meg mens jeg pakket sekken: Æ vil veldig gjerne bli med, om du vil ha meg med mamma.

Selvfølgelig vil mamma alltid ha ungene med på tur. De beriker mine turer enda mer, og når vi strever oss opp noen tunge bakker sammen, så deler vi gleden over å komme oss opp og frem sammen.
Noen ganger surker vi litt, men vi er desidert flinkest på å oppmuntre hverandre og ha det gøy sammen på tur.

Så da ble det lørdagstur på meg, 12-åringen, 9-åringen og datteren til min kusine. Om noen lurer på hva mannen min styrer med mens kjerringa og ungene springer rundt i fjellet, ja så holder han på å bygge garasje med et "hockeyrom" i til guttan :-)

Været denne lørdagen var langt mer ustabilt enn for to dager tidligere siden. Det var alt fra sol, litt regn, muligens et par hagl og en god del vind.
Første del av turen til vi kom midtveis i fururskogen gikk det litt traust for yngstemann, men plutselig løsnet det og beina blei lettere. Turen videre gikk veldig greit.
Oppe på toppen blåste det passe friskt, men med luer og hetter på hodet, og votter på hendene, så fikk vi nu spist lunsjpakken vår.

På tur ned fant vi flere stopp hvor ungene syntes det var verdt å ta noen lengre pauser. Blant annet kastet vi snøball på blink, de silte på mage ned bakker og vi drakk opp resten av kakao pg kaffe på et fint lite platå i forraskogen.

To fornøyde, men delvis forblåste gutter på toppen av Sandmofjellet

Meg og guttan mine

Det var best å holde litt godt på luer og hetter :)

På tur nedover fra fjellet

Det er et røft landskap på toppen av Sandmofjellet. Her ligger store steiner slengt ut som klinkekuler.

Vi tok oss en god pause i sola på tur ned

Sandmofjellet - min første Ti på Topp tur alene

18.mai:
Denne dagen hadde jeg fri, og hadde sånn delvis bestemt meg for at jeg skulle prøve meg på en liten tur alene. Jeg er nok litt pinglete av meg når det kommer til å gå i nye, ukjente terreng uten å ha med meg mitt turfølge - som jo stort sett består av guttan mine på 9 og 12... :-D
MEN denne morgenen strålte sola og som sagt jeg hadde fri. Kunne ikke sitte her hjemme og la en flott turdag gå til spille.

Jeg forhørte meg med ei av de som organiserer Ti på Topp om turen til Sandmofjellet kunne være noe å ta fatt på. Hun sa at dette var garantert en tur jeg kom til å sette pris på.
Gjett om hun hadde rett! Det var en fantastisk tur.

Jeg slet litt med å finne parkering ute på Hergot, så jeg endte opp med å parkere ytterst i busslomma. Absolutt ikke optimalt, men slik ble det nå denne dagen.
Jeg fulgte traktorveien oppover og det var ikke andre lyder å høre enn fuglekvitter - jeg hadde rett og slett skogen for meg selv. Herlig.

Det var svært vått i deler av "blåbærskogen" og jeg var glad for at jeg hadde gode tursko og ullskokker, for jeg trødde meg noe blaut allerede tidlig på turen.
Stigningen oppover i den lille furuskogen var behagelig og lett å gå. Også her oppigjennom var det mye vått, men det gikk greit.

Etterhvert kom jeg til en del større snøpartier, men det var ikke så råtten snø enda at jeg tråkket for mye igjennom.
Under hele turen føltes det som om naturen lå åpen og vid bak meg. Det er slikt terreng jeg liker best å gå i - at det ikke er innestengt og gjengrodd.
Over snøpartiene kom jeg opp på bortimot helt tørt granittberg. Det var fantastisk fint å gå her oppe og bare skue ut mot fjellene og til siden ut mot Ofotfjorden.

Vel oppe var jeg så heldig å få se ei rype. Den var fortsatt hvit i drakten. Jeg satte meg ned og nøt min turgourme´matpakke (rester fra 17.maifrokosten), og ble faktisk sittende der oppe i sola i nærmere halvannen time.
Etterhvert kom det også til fler turfolk.

Denne dagen på Sandmofjellet fremstår som en av de fineste turene så langt i år.

På toppen av Sandmofjellet

Flott skogsvei i første partiet. Mye vakker fuglesang her.

I furuskogen var det mange krokete og flotte røtter og stammer.

Løypa opp er godt oppmerket med orange

Fortsatt mye snø på tur opp. 

Mat smaker sjelden bedre enn når du er  på tur :)

Mektig utsikt og mektig landskap

Et lite glimt av hvor godt det var å kunne nyte vårsola til det fulle oppe på fjellet

Ut på tur for å prøve sekken

11.mai:
Jeg og guttungen på 12 kunne ikke vente med å ta i bruk sekken. Minstemann var opptatt med fotball, så han ble ikke med.
Vi la turen opp til Ankenesfjellet og gapahuken der, igjen i lag med Marit og hennes sønn.

Været var herlig, men kan vel ikke kalles for vårvær akkurat. Mer et nydelig vintervær.
Klarer ikke helt å huske sist vi hadde SÅ mye snø SÅ lenge, men flott er det, så lenge sola skinner.

Fjällräven Kånken kom i posten i dag

11.mai:
*LYKKE*:
Våre nye Fjällräven Kånken-sekker kom i posten i dag.

Siden guttene mine er så flinke å gå på fjellturer ilag med meg, så hadde jeg lovet dem nye sekker. De fikk velge farge selv.
Vi har ventet på disse (ikke så lenge, men lenge nok når man gleder seg). Kånken er ikke bare et varemerke, det er også en klassisk liten tursekk som er ergonomisk god for ryggen. Passer perfekt for de små turene hvor du ikke trenger å ha så mye med deg.

Se på disse lekkerhetene! Gleder oss til å ta de i bruk.

Kånken får du i alle mulige farger og i mange ulike fargekombinasjoner.

Taraldsvikfjellet 10.mai

10.mai:
Været var ikke så værst onsdag 10.mai heller, så jeg spurte sønnen min på 12 år om ikke han ville bli med på tur ilag med meg opp til Taraldsvikfjellet. Han er sjelden tungbedt, og sa selvfølgelig ja.
Vi tok med oss en kompis av ham som nå også har meldt seg inn i vår gruppe/familielag på Ti på Topp.
Med oss på turen hadde vi både sveler, kakao og kaffe. Det er viktig med kos på tur når barn er med, i enda større grad enn når man går selv eller bare i følge med voksne. Det er nå min mening.

Det blåste litt mer enn dagen før, men sola skinte og det er for såvidt greit nok her nors ;-) Vi hadde gode klær på oss, og ekstra ull i sekken til vi kom opp.
Jeg har lært ungene til at de alltid skal ha med seg en ekstra jumper og evt mer i sekken når vi går på fjelltur. Det blir som regel litt kjølig når vi setter oss ned etter å ha gått oss svette oppover fjellet.

Jeg synes det er utrolig trivelig å gå på tur med ungene, ofte ser jeg på naturen rundt meg med litt andre øyne - da de gjerne gjør meg oppmerksom på ting, men ikke minst synes jeg at når man går på tur da kommer ofte mange gode samtaler frem.

Taraldsvikfjellet 9.mai

9.mai:
Tirsdag 9.mai var vårværet strålende, og etter jobb og middag gikk jeg og Marit en passe sen kveldstur opp til Taraldsvikfjellet.
Denne gangen valgte vi å ikke følge GPS-sporet til Ti på Topp, men heller fotsporene til Marit sin mann og hund som hadde stroset opp fjellet dagen før.

Veien vi valgte tar av fra den oppmerka ruta like etter den støpte muren ved Førstevannet. Det betyr at isteden for å følge oppmerket løype svinger du mot høyre, fortsetter ved vannet og går opp i fjellet like bak gapahukene ved Førstevannet.
Her følger man berget mer eller mindre rett opp.

Et sted er det som du går over ei snødekket myr (vanskelig å si helt klart med all snø), etter denne flata fortsetter du videre rett frem og går opp i ei slags skår mellom bergknausene. Der er ikke bratt, men som å gå opp ei snøtrapp mellom bjørketrærne.
Når du har passert det bratteste er det mange muligheter å velge hvordan du vil gå opp mot selve postkassa på Taraldsvikfjellet. Her kan man jo bruke GPS for å se at man holder sånn høvelig kurs mot postkassa, da den egentlig ikke er så lett å få øye på før du er kommet ganske nært.

Denne løypen er nok ei bedre treningsøkt for å si det slik, men fremfor alt likte jeg den bedre pga at den går i åpent og fint terreng hele tiden.

Turen opp til Taraldsvikfjellet denne maikvelden fremstår som en perfekt tur. Det var ro og fred i fjellet, en fantastisk stillhet og sola skinte hele tiden.

Finnes det noe vakrere enn Nordnorge? Jeg vet ikke. Lyset, naturen og lufta i fjellene - det er helt ubeskrivelig, uansett årstid.

Marit sitter og nyter utsikten og en varm kopp kaffe

Utsikten utover Ofotfjorden er bare upåklagelig

Det er vel så nært vi kommer "midnattsol" på denne dagen

To gode turvenninner :)