Ved frokostbordet denne tirsdagsmorgen sa plutselig yngstemann: "I dag skal æ på Taraldsvikfjellet", så da ble det selvfølgelig tur til Taraldsvikfjellet på oss denne kvelden.
Med oss hadde vi kveldsmat og den obligatoriske kakaoen og kaffen - og storfint turfølge: min kusine Marit, hennes to barn og en kamerat av min eldste sønn.
Føret var fortsatt meget greit oppover, og som de andre gangene valgte vi løypa rett opp på og mellom bergene bak gapahukene ved Førstevannet.
Det var fin kveldsol når vi gikk oppover, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor lett ungene går i fjellet, selv med relativt mye kortere bein enn meg..
Vel oppe sier 9-åringen min: "Æ skal gå ALLE ti turan på Ti på Topp!" (han er fullt klar over at han som barn kun trenger å gå fem ulike turmål for å få kruset/gevinst. Han har forøvrig nå vært på fire ulike turmål så langt i år).
Vi satt ei god stund på "toppen" og koste oss, til plutselig ungene fikk "lopper i blodet". Da gikk det plutselig sport i å ta springfart og lengdehopp rett ut i snøen.
Å gå på tur med unger er mer liv og røre, enn når jeg og Marit går på våre langt mer "meditative" turer hvor vi nyter stillhet, ro og de små samtalene. Her var det virkelig hiv og hoj og hollåj :-D
Ungene hoppet og sprang hele veien ned, så hjemturen gikk meget raskt. Jeg fikk også hive litt på spring for å ikke slakke altfor mye etter.
Det er utrolig artig å gå med unger på tur og det er å anbefale på det sterkeste til de som evt ikke har gjort det eller gjør det så ofte.
En ting er sikkert; en normalt aktiv og frisk unge klarer å komme seg opp på fjell og topper, og klarer å gå langt. De har som regel mye mer å gå på enn vi kanskje tror. Ofte kan det være det mentale som setter hinder og skaper utfordringer.
Her gjelder det at vi som voksne kan bidra til litt kreativitet, og ei lita belønning som en kopp kakao og en turkjeks/tursjokolade funker alltid.
Nei, mange av de mest fantastiske turene jeg har hatt har vært så flotte nettopp fordi jeg har kunnet dele tiden og opplevelsene sammen med mine barn.
 |
| Her ble vindforholdene sjekket før vi satte oss ned for å spise kvelds |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar