Kveldstur til Lille Haugfjell

21.juni kl. 19:50 innsjekk på Lille Haugfjell:
I dag sa Marit, min kusine og turvenn, at hun var veldig klar klar for en helt ny tur. Så da ble det en for oss helt ny tur.
Med oss på turen ble Aron (min eldste sønn), Svein-Gunnar (Marit sin svigerbror) og  Ylva (hans glade hund).
Turen opp til Lille Haugfjell var utrolig fin og egentlig svært kort.
En grei tur å gå en dag man ønsker å gå seg en liten lettere tur.
Det var fortsatt en del partier med snø, men snøen bar enda godt. Vi fulgte ikke sti eller app, men gikk egentlig bare opp der det virket tørrest og greiest.
Jeg og Aron hadde med oss kveldsmat. Det er et must for meg når vi går på litt seine turer.
Svein-Gunnar var så hyggelig at han kokte kaffe på primus til meg og Marit. Herlighet hvor godt det er med nykokt kaffe på fjellet!
Jeg kjente at i dag var det likesom ekstra godt å sitte der oppe i litt kald, frisk vind og bare roe ned etter en lang og litt strevsom arbeidsdag. Det er vel slik for de fleste av oss at nå lengter man etter ferie og fri, og i dagene før ferie blir det liksom ekstra mye å gjøre for at man virkelig skal kunne få fri fra jobb i ferien. Slik er det iallfall for meg.
Men på fjellet finner kropp og sjel ro. Da stenger jeg ute alt som jeg bare må få gjort, og alt det som man må huske på å gjøre.

Det å gå på turer i naturen tror jeg er helsebringende på mange måter.

Det var kjekt å ha med seg en skikkelig kaffekoker på fjellet :)

Oppe ved selve varden

Her nytes kveldsmaten: speltlefse med ruccula, pestoskinke, tomat, agurk, balsamico og philadelphia

Denne flotte jenta er et godt eksempel på uttrykket "Ut på tur, aldri sur". Marit bringer alltid godt humør med seg :)

Snøen bærer fortsatt godt

Øverst skimtes litt av varden. Snøen bar fortsatt godt

Aron satte veldig stor pris på våre nye turvenner. Artig å gå på tur med en slik snill og livlig hund som Ylva

Turglade barn

20.juni:
I dag ble jeg oppringt på jobben av 12-åringen min som sa at han og en jevngammel kompis skulle ta seg en liten Ti på Topp tur alene før vi var ferdige på jobb.
Slik ble det da også. De syklet ut til Ankenes og gikk opp til gapahuken der. Synes det er utrolig artig når ungene selv tar initiativ til å dra på turer, og ikke minst at de begynner å bli så godt kjent og vant at de gjerne kan hive seg rundt å dra på en liten tur selv. Det lover godt.

Men ikke nok med det. Etter middag var han og kameraten klar for enda en tur. De hadde egentlig tenkt å dra selv nå også, men da Aron fikk høre at også jeg skulle ut å gå så ville han gjerne at jeg skulle bli med dem.
Vi tok en enkel og lett tur i dag - Funn hytta. Dette er en kosetur hvor vi egentlig bruker svært god tid, går å prater om alt mellom himmel og jord, og selvfølgelig må vi ta oss en stopp for å drikke kaffe ved hytta.

Jeg må ikke glemme å nevne at i går kveld var 9-åringen min, jeg, Marit og hennes datter en liten tur opp på Ankenesfjellet.
Vi må bare benytte alle disse sommerdagene vi kan til å være ute og være sammen - om nå dagene er litt våte og grå så gjør det ingenting. Det er fint å gå i marka uansett, så lenge man har klær tilpasset været.

Hver dag tenker jeg på hvor heldig jeg er som har disse guttene som så gjerne vil gå på tur i lag med meg. Det kommer vel tidsnok tider da de nok heller vil tilbringe fritiden med andre enn meg :)

Taubane

19.mai:
I dag har jeg lært meg noe nytt og spennende via Hålogaland Friluftsråd: å sette opp "taubane" i skogen,
Så nå er det neste prosjekt både på jobb og privat - her skal det knytes opp taubaner, og så håper jeg at ungene kommer til å synes det er gøy.
Jeg skal gå til innkjøp av utstyr å ha i en tausekk, slik at vi lett kan ta det med oss på tur.
Nå er det bare å håpe på at jeg husker alle knuter.
Tok mange bilder for ikke å glemme.

Kart over den lille turløypa mellom Lilletoppen - Elgtoppen - Stortoppen

18.juni: 
Da prøver vi noe nytt: Guttan og jeg har forsøkt for første gang å lage et kart ut ifra hvor vi går. Etter tips fra en hyggelig dame i Hålogaland Friluftsråd, så lastet vi ned appen Run Keeper, og så har vi forsøkt å lage et kart med den som utgangspunkt.

Litt usikker på om resultatet ble godt nok, men håper det.
Vi hadde lyst til å vise dere vår faste lille trimrute rett her oppe i lia som går via Moslingsvei, opp i skogen mellom husnr 33 og 31.
Turstien er godt merket med oransje etter å ha vært med på Ti på Topp i 2016.
Isteden for å svinge til venstre mot den lille St.Hanshaugen med den gamle ruinen fra 2.verdenskrig, så går man i retning mot ei lita rød hytte. Bak den svinger man rett opp i lia og følger markeringene.

Når man kommer opp deler stien seg og du kan velge å svinge mot høyre rett opp til Stortoppen (som på et merkelig vis har blitt omdøpt til Lilletoppen de senere år), eller du kan svinge opp til venstre til Lilletoppen og grillhytta. Det pleier vi å gjøre.

Like til venstre for grillhytta går det en sti over en liten bekk. Min mormor på 90 år sier at hun enda kan lengte etter det gode vannet på Lilletoppen. Hit gikk hun mange turer fra da hun flyttet til Narvik i 1952 og så lenge hun var god til beins.

Når du har kommet over den lille bekken følger du stien og begynner etterhvert å klatre oppover på det som vi helt lokalt har begynt å kalle "Elgtoppen".
Jeg har forhørt meg med både mor, min tante og en av mine naboer som alle har bodd her lenge, og ingen av dem kan minnes at denne lille knausen hadde et eget navn.
Der imot er de alle tre helt enige om at Lilletoppen er der grillhytta nå står og Stortoppen er den like over (som folk i senere tid har begynt å kalle Lilletoppen).

Vi går altså ut på "Elgtoppen" en liten svingom og nyter utsikten (OBS: her er det bratt på kanten!), før vi går tilbake et lite stykke på stien vi kom opp på. Der den deler seg går vi til venstre og så følger vi bare den, hopper over ei lita kløft, vandrer opp et par små bakker og så er er vi fremme på Stortoppen der det er et flymerke og ei postkasse.

Her begynner ei lita oppstigning fra Lilletoppen og opp til "Elgtoppen"

Utsikta fra "Elgtoppen" er flott.

Her deler stien seg - en ned til Lilletoppen igjen og en opp til venstre til Stortoppen

Her er ei lita kløft på stien mellom "Elgtoppen" og Stortoppen

Det er viktig å skrive seg inn i turbøkene som ligger i postkassene. Her blei det nu på ei litt feil side, men, pytt, pytt... :)

Her er vi på tur ned til den fine utkiksposten like nedenfor Stortoppen  - mellom den og Lilletoppen

Det er litt bratt enkelte steder, men det er ikke noe problem siden det er mange trær å ta tak i om man trenger det. Ellers kan det være litt glatt sånn som i dag når det regnet. En del røtter som det er lett å skli på.

Mellom Stortoppen og Lilletoppen

Vi svinget innom Lilletoppen på tur ned og tok en liten "pastill" og kafferast

Like her fremme deler stien seg i to på tur ned, og dersom du tar til høyre kommer du til den lille St.Hanshaugen. Der pleide jeg og min morfar ofte å sitte å ta ei brødskive med brunost og drikke kakao :)

Lørdagskveld - tur i tåke og lett regn

Lørdag 17.juni, fra 20.10 og utover:
Det har vært ei hektisk uke denne uken som har vært, og det har ikke blitt tid eller ork til noen turer på ettermiddagene/kveldene.
Været har slått om fra sommervær til noe som ligner litt mer på høst, uten at det har stoppet oss tidligere fra å ha lyst og energi til å gå på turer. Har ikke annen forklaring enn at jeg tror egentlig at jeg har følt mer trøtt og sliten denne uka pga mye kveldsjobbing og diverse arrangement på kveldstid.

Planen var iallfall å komme seg på en liten tur eller to i helga, men når lørdagen sakte men sikkert begynte å gå mot kveld og klokken var blitt rundt nitten, så sa jeg til eldstegutten min at jeg trodde ikke det ble noe tur i dag.
Da sa han: Jeg baker brownies som vi kan ta med!

Hva annet kunne jeg gjøre enn å melde Marit: Aron baker brownies som vi kan ta med på tur!
Meldingen tilbake var klar: Ok, da går vi klokken 20.00 :)

Så slik ble det en fin liten kveldstur på oss opp til gapahuken på Ankenes. Vi valgte løypa som ikke er merket inn på Ti på Topp, men den som går opp i skogen fra lysløypa og via gamle skytebanen og postkassa.
Mye finere tur synes jeg. Skogen her er nesten litt trolsk, og nå som det var duskregn og tåke, så var det virkelig ei herlig, eventyrlig stemning.
Virket som de eneste vi delte fjellet med i gårkveld var en gigantisk elg som krysset stien ca 20-30 meter foran oss, og en måltrost som sang i vilden sky. Aron tok forøvrig lydopptak av måltrosten sin sang slik at vi fikk sjekket hvilken fugl det var opp mot en app som mannen min har på telefonen.

Skal selv laste ned den appen. Det er morsomt å lære seg mer om hvilke fugler vi møter på våre turer. appen heter "What bird", mener jeg.

Uansett er jeg svært takknemlig for at Aron klarte å dra meg og Marit mer på tur i går. Det var deilig å gå i dette været og med den fine stemninga.
Som Aron sa: Dette må være en av de fineste turene jeg har gått på, bortsett fra Hoven da (det er hans tur over alle turer).

Så min refleksjon etter den lille turen i går er igjen - det er ikke alltid været, utsikten eller de mest strabasiøse utfluktene som gir barna de beste opplevelsene, noen ganger er det bare rett og slett stemninga, eller at turen oppleves litt annerledes pga kanskje vær, tidspunkt på døgnet osv.

Motto: Ut på tur aldri sur - uansett vær :)

Her er vi på tur inn i tåka

Marit og Aron oppe på Ankenesfjellet. Det er tydelig at det er lagt ned mange timers arbeid med dugnad der oppe for å bygge opp gode stier, og for at folk skal komme seg tørrskodd over myrene.

Vi sto å lyttet en del til de ivrige og kveldsaktive småfuglene. Dessverre kom vi over en del egg som småfuglene har blitt røvet.

For å få meg og Marit med på kveldstur, så måtte Aron hive seg rundt å bake brownies :)

Det er deilig å gå i tåka - så lenge man har gode stier å følge, og man er i kjent terreng.

Arons turtips til andre barn og ungdommer

Dagens andre gjesteblogger er Aron på 12 år:

Jeg anbefaler Hoven i Lofoten. Det er den fineste turen jeg har gått i hele mitt liv. Når du går til Hoven bør du ha med vann, brus, kjeks, sjokolade, god mat pakke og et smil. På Hoven er det god utsikt og STUP bratt. det er vanskelig noen plasser og veldig tungt, det er bra med noen pauser. Det er best og gå til Hoven med sol. Utsikt 360 grader. 368 M,O,H

Dagens gjesteblogger Gusse med turtips til andre barn

Dagens blogginnlegg er er turtips fra 9-år gamle Gusse til andre barn på samme alder:

Jeg anbefaler Taraldsvikfjellet. Fordi  det er en bra tur. Dere burde gå der for det er fint der.
Da vi var der drakk vi kakao, kaffe og vi spiste mat.
jeg gikk i lag med 5 stykker Aron, MAMMA, Anders, MARIT og Katrine.

På toppen så vi byen.

På tur ned rulla, hoppa og sprang vi.
Det var gøy.