En liten hyllest til mor og far

I kveld kjente jeg at det var på sin plass med et litt annerledes innlegg, nemlig et innlegg som jeg ønsker skal være en liten hyllest til min mormor.

Fra jeg var helt liten kan jeg huske at mor og far (mormor og morfar) tok meg med på alle mulige slags turer. Vi var på havet å fisket, og jeg var med far i båt sikkert fra lenge før jeg har klare og tydelige minner. Jeg husker svakt at jeg satt i båten og var trøtt, og at sola skinte på fisk som fylte hele båten, og at det blinket og blinket i fisken som sprellet. Et godt, men svak minne.

Jeg husker når jeg fikk en torsk som jeg ikke klarte å trekke opp på egen hånd, og far sa at det var fordi at den helt sikkert veide 20kg.. ;)
De tok meg med på båtturer innover Beisfjorden og vi fant flotte steder hvor vi hadde bål og de kokte kaffe og vi grillet pølser. Og vi var på utallige båtturer ute ved hytta til mor og far.

Noe motvillig var jeg med på bærturer. Kan huske at det var ti ganger så morsomt å pukke tyttebær enn den klisne multebæra, og at krøkebær egentlig var like godt som blåbær. Krøkebær var dessuten godt å tygge på dersom man var tørst.

Alle skiturene vi var på gir meg gode og varme minner, far i tet med stor sekk fylt av ved, mat og drikke, jeg i midten og mor som gikk sist, bak meg.

Vi har vært i fjellet, gått i lyng og leitet etter bær, vi har vært på havet og pustet inn den deilige sjølukta, mens vi har fisket,  vi har vandret på nordnorske, hvite kalkstrender og plukket bobbelurer og skjell, men som oftest har vi bare gått for å gå, og vært ute for å være ute.

Når jeg tenker på alle disse minner, og alt godt som disse to har gitt meg opp i gjennom min barndom og oppvekst, så faller liksom alt på plass: det står helt klart for meg hvorfor jeg kjenner slik glede og ren lykke av å være ute i naturen.
De har gitt meg et grunnlag til det å elske naturen, og alt det flotte vi er så heldige å ha rundt oss her i nord.
Gjennom dem har jeg lært meg å sette pris på lukta av havet, lukta av lyngen, lukta av vått gress og nyutsprungen skog.

Takk kjære mor som nå er blitt 90 år for alt du og far har gitt meg, og som jeg nå kan forsøke å gi videre til mine barn.

Vi voksne har en enorm mulighet til å legge tilrette for våre barn, for hvilke verdier og interesser de kan få skapt et grunnlag for og som bære med seg som en viktig del i resten av deres liv.

Så min oppfordring til dere som måtte lese min turblogg: Ta barna deres med dere ut i naturen, på korte som lange turer, vår, sommer, høst og vinter, i godt- og gjerne også i litt dårlig vær.
Lær barna å sette pris på å være ute og være i aktivitet.

Jeg kan love dere en ting - mange av de vakreste og beste øyeblikkene sammen, vil dere kunne få oppleve ute på tur i lag <3