Tirsdag 9.mai var vårværet strålende, og etter jobb og middag gikk jeg og Marit en passe sen kveldstur opp til Taraldsvikfjellet.
Denne gangen valgte vi å ikke følge GPS-sporet til Ti på Topp, men heller fotsporene til Marit sin mann og hund som hadde stroset opp fjellet dagen før.
Veien vi valgte tar av fra den oppmerka ruta like etter den støpte muren ved Førstevannet. Det betyr at isteden for å følge oppmerket løype svinger du mot høyre, fortsetter ved vannet og går opp i fjellet like bak gapahukene ved Førstevannet.
Her følger man berget mer eller mindre rett opp.
Et sted er det som du går over ei snødekket myr (vanskelig å si helt klart med all snø), etter denne flata fortsetter du videre rett frem og går opp i ei slags skår mellom bergknausene. Der er ikke bratt, men som å gå opp ei snøtrapp mellom bjørketrærne.
Når du har passert det bratteste er det mange muligheter å velge hvordan du vil gå opp mot selve postkassa på Taraldsvikfjellet. Her kan man jo bruke GPS for å se at man holder sånn høvelig kurs mot postkassa, da den egentlig ikke er så lett å få øye på før du er kommet ganske nært.
Denne løypen er nok ei bedre treningsøkt for å si det slik, men fremfor alt likte jeg den bedre pga at den går i åpent og fint terreng hele tiden.
Turen opp til Taraldsvikfjellet denne maikvelden fremstår som en perfekt tur. Det var ro og fred i fjellet, en fantastisk stillhet og sola skinte hele tiden.
Finnes det noe vakrere enn Nordnorge? Jeg vet ikke. Lyset, naturen og lufta i fjellene - det er helt ubeskrivelig, uansett årstid.
 |
| Marit sitter og nyter utsikten og en varm kopp kaffe |
 |
| Utsikten utover Ofotfjorden er bare upåklagelig |
 |
| Det er vel så nært vi kommer "midnattsol" på denne dagen |
 |
| To gode turvenninner :) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar