Det begynner å gå opp for meg at jeg aldri mer skal få prate med deg, le sammen med deg, diskutere med deg og noen ganger være svært uenig med deg...
Du samlet på mennesker, kjære Beste mi - du så oss rundt deg som den vi var, og du respekterte den enkelte av oss for akkuart den vi var. Du var en mester i å inkludere....og nettopp derfor tror jeg at så mange trivdes i ditt selskap.
Du var alltid så ærlig og tydelig i alt du gjorde og sa. En fantastisk egenskap, som noen ganger kunne være til frustrasjon for meg, men jeg visste ALLTID hvor jeg hadde deg, noe som gir trygghet.
Flere ganger husker jeg at du sa til meg at når du vandret fikk vi ikke henge med hodet, men det er vanskelig å la være. Jeg savner deg så.
Jeg husker for noen år siden når jeg satt hjemme hos deg og Vamp sin melodi "Liten fuggel" ble spilt på radioen, så sa du at jeg måtte se til at "Liten fuggel" med Vamp ble spilt i din bisettelse. Du nevnte det ved flere anledninger senere også.
Og kjære Beste mi, det har vi fått ordnet. Den vil bli sunget for deg.
LITEN FUGGEL
Det fins ein fryd i skjøre siv,
i kver antydning av et liv.
Det står ein lyd fra fuglatrekk som seier alt skal falla vekk.
Det fins ein klang i malm og løv, som seier alt skal bli te støv.
Som nattens rov - ska alt bli glømt,
av denna lov e alle dømt.
Men hvis eg ser ein liten fuggel, så fyke lavt på gylne vinger,
då plukke eg an ner med mine hender.
Så kanskje synge du ein sang om himmelrik og fjerne land,
om smale smau og vilden vei,
om trygge havn og farbar lei.
Ja, hvis eg ser ein liten fuggel, då fyke lavt på gylne vinger,
då plukke eg an ner med mine hender.
Så føre vinden deg avsted når minnet ditt e lyst i fred.
Det fins ei trøst, det fins ei havn
for kver ein savna, kver et navn
Ja, hvis eg ser ein liten fuggel, så fyker lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner med mine hender.
Så kanskje synge du ein sang
om himmerik og fjerne land.
Om smale smau og vilden vei, om trygge havn og farbar lei
(tekst Vamp)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar