Tenkt tur til Mannen ble tur fra Hauklandstrand til Utakleiv

Lørdag 8.juli 2017:
I kveld ble det litt spontant bestemt at vi skulle prøve oss på en ny tur. Det var i utgangspunktet litt delte meninger om dette og egentlig i seineste laget, men eventyrlysten tok overhånd.
Vi googlet i vei på tur ut mot Hauklandstrand og fant ut at vi skulle se hvordan det var å gå opp fra Utakleiv. Vi parkerte der først, gikk ut og syntes det blåste vel surt og kaldt, så vi kjørte tilbake til Hauklandstrand hvor det var bortimot vindstille.

Vi gikk langs en vei ei godt stykke, før vi svingte opp på en sti. Stien var av type sandjord, men god å gå på. Et sted var det litt klyving over et lite parti med stein, men ikke noe problem å forsere for noen av oss.

Stien var rimelig luftig enkelte steder og da det begynte å blåse en del oppe på ca 250 meters høyde, ble barna litt usikre, og morsinstinktet slo inn for fullt da jeg så at dette ikke opplevdes som helt greit.
For å få en fin tur for alle mann så valgte vi å heller ta en rast oppe i fjellheimen - litt lenger ned enn der vi var, for så å spise lørdagsgodt og svele. Så bestemte vi oss for at barna og jeg skulle gå turen ned på andre siden til Utakleiv, mannen min gikk tilbake samme vei som vi var kommet opp, hentet bilen og kjørte rundt for å plukke oss opp.

Det ble en fin tur, tross alt. Kjenner en liten smule på den følelsen at jeg så gjerne skulle ha vært oppe på Mannen, men vi tar det en annen dag når det ikke blåser så friskt.

Som turmamma, så er det alltid ungene som kommer først i forhold til hvor vi skal gå, hvor langt vi skal gå og når det er på tide å gi seg.
Forøvrig er det første gang vi har valgt å legge om en tur på denne måten, og mulig vi kunne ha oppmuntret litt mer, men det kommer forhåpentligvis flere dager som vi kan få sjekket ut forholdene oppe på Mannen.

Her tar vi en liten pause i fjellheimen. Litt i ly for vinden som rufset litt godt i oss etterhvert som vi kom høyere opp

Bildet er fra helt på starten av veien fra Hauklanstranda og opp mot fjellheimen 

Stien er ganske så luftig, og det er flere steder det ikke er langt fra sti og rett ned.

Litt skummelt og litt spennende å gå så langt ut på kanten. Dette er den luftigste turen vi har gått på så langt.

Når du går stien opp fra Hauklandstranda har du utsikt absolutt hele veien, men pass godt på hvor du setter føttene ;)

Vinden rusket godt i oss etterhvert. Det ble avgjørende for at vi la om turruta vår. En tur skal alltid være en god og positiv opplevelse for barna

På tur ned gikk vi litt innenfor stien i mer ly for vinden :)

Det gikk i full fart nedover...

Ikke det aller verste stedet å innta lørdagsgodis og sveler. Klokka var rukket å bli borti 21.30. Her har vi utsikt ned mot Utakleiv

Bak barna skimtes Himmeltinden. Den rager over 900 m.o.h

Fra Utakleiv er det en meget god vei opp til platået mellom Utakleiv og Hauklandstranda. Her kan du komme deg ganske langt opp med faktisk barnevogn. Det var en del spennende partier med huler og bratte flog over oss.