Over skyene er himmelen alltid blå

Tirsdag 25.juli 2017:
Etter godværsdager med sol og varme, kommer ofte havtåka her på yttersiden av Lofoten. Da kan det være så tett tåke her at man knapt ser husene lenger bort i gata, og langt mindre havet og fjellet.
Drar man derimot til innersiden, så kan man oppleve skyfri himmel og helt andre temperaturer.
I går var en slik dag der vi våknet opp til kald og rå luft, og havtåka hadde pakket inn det som var her i bygda.

Utpå kveldingen bestemte vi oss for å ta turen opp i fjellet bare for få bevegd oss litt. Vi hadde et ørlite håp om at vi muligens skulle komme oss over tåka, men det er jo ikke lett å vite når man knapt nok ser starten på fjellfoten.
Stiene er tydelige og gode å følge, og vi er godt kjent i dette fjellet, ellers hadde vi neppe gitt oss avgårde, så tett som tåka var. Det er også viktig å ha i bakhodet at her i Lofoten så skifter værforholdene raskt og tåka kan fort bli enda tettere, like gjerne som den plutselig kan sprekke opp å bli borte. Med på turen hadde jeg alt fra kortermet, vindjakke, ekstra ull og hals, og for å si det slik: det ble bruk for alt. Temperaturen og vindstyrken varierte svært på denne lille kveldsturen.

Det blei en bortimot magisk tur i tåkedisen oppover og ikke minst igjennom "Trollskogen" som er en naturlig allé på fjellaksla. Et stykke oppe på aksla ble vi mer eller mindre ledsaget av en liten saueflokk. et vakkert skue i tåka.
På vel 350 m.o.h var vi plutselig igjennom og over tåka. Sola varmet og det var rett og slett helt herlig. Vi valgte å gå opp til ca 440 m.o.h før vi fant oss et fint sted å nyte sola i lyngen i fjellskråninga.

Det må bare sies at det er en helt spesiell opplevelse å gå tur i fjellet over så tett tåke som vi hadde i går. Himmelsk og eventyrlig - det vil jeg si er beskrivende ord.

Den følelsen - av å stå midt i himmelen...

På fjellaksla går vi igjennom "Trollskogen". Her har bjørka laget en eventyrlig allé.

Midt inni tåka fant vi noen lokale veivisere :)

Over tåka var det så fin temperatur og varm sol, så vi lå lenge i lyngen og nøyt sola

Tåka lå pakket utover storhavet, så langt vi kunne se

I de luftige partiene klarte tåka å dempe noe av det ellers så råe og bratte

Kontrastene var virkelig flotte, og det var fascinerende å se hvor hurtig tåka beveget seg nedover fjellaksla 

Å klatre i noe laus stein er ikke helt min greie, men det gikk nå greit.

Legg merke til det merkelige lille regnbue-fenomenet i tåka