Så stoppet plutselig alt opp...gode feriedager, bekymringsløshet og glede ble brått byttet ut med sorg og savn. På en liten kveldstur ned i fjæra ut mot storhavet fikk jeg en utrolig trist og uventet beskjed om at min kjære, kjære Beste (farmor) hadde gått bort.
Ungdommelige, morsomme, kvikke Beste, som alltid hadde en fresk og kjapp replikk på lur, som brydde seg om menneskene rundt seg og som hadde et stort og godt hjerte for så mange - ikke bare for sine egne.
Beste med all sin galgenhumor som jeg er sikker på bidro til at både hun og menneskene rundt henne så lysere på livet når det nå måtte røyne litt på, om det nu vare seg gjaldt sykdom, plager eller andre utfordringer av ymse slag.
Min kjære Beste - mine barns Oldebeste, som satte slik pris på sine oldebarn, og som gledet seg over blant annet våre små turoppdateringer i ny og ne. Ofte etterfulgt av diverse formaninger om å huske på å være forsiktig.
I sine yngre dager hadde hun selv vandret på mangt et fjell og mang en tur. Hun elsket å dra på turer, og når hun etterhvert ikke klarte å gå turer, så kjørte hun tur. Ofte sammen med en av sine mange venninner, og noen ganger sammen med oss. Få ting var bedre enn de spontane små utfluktene :)
Ingen kan erstatte deg kjære Beste mi, som jeg kunne prate med om alt - absolutt alt. Beste som kalte meg Eva Luna, og ungene for Perleøye, Lille Engle og Gullehjerte... Kjært barn har mange navn, og du gav oss mange ulike kallenavn - og du gav oss alltid følelsen av at du hadde oss veldig kjær.
Jeg savner deg så uendelig mye... Du har sagt at vi ikke fikk lov til å henge med hodet den dagen du vandret, men det er faktisk svært vanskelig å la være, for du var jo alltid der og med å bare være den du var skapte du så mye trygghet, glede og kjærlighet.
Fred lyse over ditt minne Kirsten Winther Jakobsen <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar